Israel/Egypt 1982

Sommeren 1982 var en underlig tid i Israel. Krigen i Libanon pågikk for fullt og det var nesten ingen israelerne som hadde ferie det året. I tillegg var PLO låst inne i Beirut, så det var en fredelig sommer i Israel.

På flyet til Tel Aviv traff vi en norskfødt jøde som inviterte oss med hjem. Det var en hyggelig og nyttig introduksjon til landet. Reisen i Israel begynte med en ukes strandferie i Ashqelon, rett nord for Gaza-stripen. Etter å fått opp sommerfargen og slappet av etter eksamensstresset dro vi til Jerusalem. Det med sabatt hadde vi ikke helt fått med oss og det å komme inn til Jerusalem en fredag ettermiddag var ikke smart. Jeg har aldri vært nærmere total dehydrering. Omsider kom vi oss inn i gamlebyen til de arabiske kvarterene og fikk tak i det vi trengte. Jerusalem er en fasinerende by. Det er historie overalt. Motsetningene mellom de ulike religionene og alle avskyggningene av dem var til å ta og føle på i gamlebyen. Det hele fortonte seg som en evig maktkamp og retten til "hellig" kommers. De siste rester av min barnetro ligger igjen et sted mellom Golgata og Getsemane.

Etter noen dager i Jerusalem dro vi ned til Dødehavet. Det er ganske fasinerende å gå i 40 graders varme og ikke være dyvåt på kroppen. Det er så tørt at svetten fordamper i det den kommer ut. Å flyte som en kork og kunne lese avisen uten problemer er morsomt. Det som ikke er morsomt er å dukke hodet under vann og holde øynene åpne! Mesada, Herodes' festning på en fjelltopp, med sin tragisk historie var vel verdt. Derfra gikk turen til Eilat. Vi bodde på campingplassen noen få hundre meter fra den jordanske grensen. Det var først da vi så de tungt bevæpnede patruljene som kjørte forbi til stadighet at vi fikk betenkeligheter med akkurat det. Etter å snorklet på et av korallrevene der bestemte jeg meg omgående for å ta dykkerkurs når jeg kom hjem. Det har ført til mange flotte dykkeropplevelser i Australia og ved Cozumel i Mexico.

Tok buss gjennom Negevørkenen tilbake til Jerusalem. Derfra deltok vi på en fem dagers tur til Kairo. Flott tur gjennom Sinaiørkenen. Tilbakeleveringen til Egypt var avsluttet kort tid før og det var rester etter israelske bosetninger å se langs veien. Da vi kom fram til Kairo utpå kvelden midt under Ramadan, var jeg glad vi ikke bare ble sluppet av bussen som noen av de andre passasjerene. Folkemylderet i gatene på kvelden og natten var enormt og det var mitt første møte med et arabisk land. Vi ble innkvartert på et bra hotell og guidet rundt til mange av severdighetene i Kairo. Det var godt med litt avveksling fra billige hoteller og campingplasser. Pyramidene i Giza og historisk museum, samt basarene er det jeg husker best. En gedigen middag med totalt ukjente retter og uidentifiserte ingredienser siste kvelden på hotellet er hovedmistenkte for de følgende dagers angrep av "jalla-jalla". Men noe magebesvær må man jo alltid regne med...

Vel tilbake i Jerusalem ble det en dagstur til Betlehem før vi la turen forbi Jeriko og opp til Genesaretsjøen. Fikk noen teorier om det å gå på vannet når jeg så hvor uendelig langgrunt det er på den østlige siden av sjøen. Dro en tur opp på Golanhøyden mot grensen til Syria og Libanon. At Israel ikke er så villige til å gi fra seg Golan er forståelig fra et militær-strategisk synspunkt. Foruten kontrollen rent militært er det også der det meste av vannet Israel bruker kommer fra. Men en løsning med Syria er nødvendig for å få varig fred.

Vi avsluttet den 7 uker lange reisen med badeferie litt nord for Nahariya. Kunne faktisk se til grensepostene mot Libanon. Og vi ble stadig minnet på hva som foregikk litt lengre nord. Helikoptere suste i lav høyde langs strendene, lange kolonner med busser og trailere som kjørte krigsmateriell rullet forbi på hovedveien. Det ble tid til en tur til Caecarea og Haifa på vei tilbake til Tel Aviv og retur til Norge.

Turen ga mersmak og to år senere var reisekassen og jobbsituasjonen slik at det ble mulig med en enda lengre reise både i tid og distanse.