Fra mitt profesjonelle liv

Etter fire ti-år med IT, eller EDB, som det ble kalt da jeg begynte, har jeg opplevd store forandringer. Utviklingen har gått fort, veldig fort. Og det er ingen tegn til at det kommer til å gå langsommere i årene framover heller. Trolig vil det bare gå enda fortere.

Det er store gjennombrudd som har skjedd fra jeg startet i bransjen. PCen dominerte langt på vei 80-årene. Jeg fikk min første i 1983 og fant snart en rekke oppgaver denne egnet seg bedre for enn de mer tradisjonelle maskinene vi hadde i EDB-avdelingen. Nettverk var det neste store gjennombruddet. Jeg skrudde sammen mitt første Novell nett i 1986 og satte opp TCP/IP for å koble sammen PCer med Sun-maskiner samme år. Fra 1989 jobbet jeg for UNINETT og deltok i oppbygningen av det akademiske nettet i Norge og Norden. Den siste store endringen er mobile enheter. Cappelen la ut CAPLEX på WAP høsten 1999 som første leksikon i verden.

Jeg har vært heldig og hatt gode arbeidsgivere som har gjort det mulig å lære nye ting. Tidvis har endringene fra en jobb til en annen vært stor og det er alltid noe nytt å lære.

Norske tog AS

Begynte som IT-sjef i Norske Tog AS 10. januar 2022.

  

  

NSB AS -> Vy

Begynte som IKT-sjef i NSB Persontog Drift 3. september 2007. En svært allsidig jobb med fokus på de operative systemene i det som het Drift og siden Trafikk.

Å få nettverksforbindelse til togene var det første prosjektet jeg ble med på. I 2008 var de første togene koblet på nettet og ga oss mulighet til å få data fra togene og å gi passasjerene tilgang til Internett. Jeg vet ikke hvor mange foredrag jeg har holdt rundt om i Europa om dette. Dessverre satte jernbanereformen en stopp for videre oppgraderinger og de fleste togsettene ble stående på 2008 nivå.

Vi har jobbet mye med videreutvikle systemene for planlegging, styring og rapportering av togdriften. Oppå det laget vi applikasjoner som gjør data tilgjengelig over alt og for alle. Alle som jobber om bord i togene i dag har mobiler og nettbrett som gir dem tilgang til relevant informasjon. Det som før var mengder av papir i en ryggsekk er nå i en håndholdt enhet

Jeg har også bragt disse systemene videre til den svenske delen av selskapet. Fra 2017 bruker de samme operative systemer som i Norge. I 2018 fikk jeg jobben med å være med på å overta et trafikkoppdrag i Småland. I 2020 overtok Vy nattogstrafikken mellom Stockholm og Narvik. Min jobb var å få IT-systemene på plass. Midt under en pandemi ga det noen egne utfordringer. En lærerik og morsom periode.

J.W.Cappelens Forlag AS

Jobben som IT-sjef i Cappelen forandret seg mye fra jeg begynte sommeren 1995 til høsten 2007. Vi endret og bygget ut i takt med IT-bransjens rivende utvikling. Vi flyttet fra Novell til NT, IPX ble ertattet av IP, 64 kbps linjer ble oppgradert til minst 1 mbps. HP3000 ble byttet ut med flerlags-arktitektur basert på klienter, applikasjonsservere og databaseserver. Vi gikk også mot strømmen og tok inn systemer i eget hus som tidligere var "outsourcet". Det vil si vi forsøkte å finne en balanse mellom hva vi kunne ha internt og hva vi satte ut til andre. Jeg leste et sitat som sa: "Det finnes eksperter, og det finnes "eksperter". Problemet er at for å kunne skille klinten fra hveten må man selv være ekspert. Og da klarer man seg stort sett fint på egen hånd". Det gjenspeiler utfordringen en IT-sjef står ovenfor i valg av løsninger.

IT-avdelingen i Cappelen besto av en fin gjeng dyktige og motiverte fagfolk som jobbet for å få løst oppgavene. De fleste oppgavene blir som regel løst best og billigst internt. Store komplekse systemer var vi selvsagt ikke bemannet til å ta. Dessuten er det ingen vits å finne opp hjulet på nytt når noen andre har har laget bra løsninger.

Internett har gjort mange oppgaver mye enklere. Tidligere var det som regel nødvendig å sette opp egne forbindelser til andre bedrifter man skulle utveksle data med. Nå klarer vi nesten alltid å finne en måte å gjøre det via Internett.

Internett har også gjort tilgang til informasjon innen IT uvurderlig. Løsninger på problemer, programvare, drivere osv. er som oftest bare et par tasteklikk unna. Som oftest er problemene løst før man i det hele tatt rakk å betrakte det som et problem.

Internett og web-teknologi står svært sentralt i all videre utvikling.

Hewlett-Packard Norge AS

To år som prosjektleder i HP Norge bød på mange interessante utfordinger og en del knuste illusjoner. For en fagmann ble det i lengden slitsomt at alt bare skulle dreie seg om penger. Som prosjektleder i en så stor organisasjon kom jeg litt for langt unna de praktiske sidene ved IT-faget. Men jeg fikk se leverandørenes verdenen fra innsiden og det var nyttig. Ikke minst har jeg hatt stor nytte av det i min jobb som IT-sjef.

Universitetet i Oslo

Fra 1988 til 1993 hadde jeg gleden av å jobbe for USIT (Universitetets Senter for Informasjonsteknologi) på Universitetet i Oslo. Det var en veldig spennende tid. Internett var under framvekst og jeg fikk anledning til å jobbe sammen med noen av de dytigste fagfolkene på området. Ikke minst arbeidet i UNINETT var svært lærerrikt.

De første årene jobbet jeg med å få PCene på Universitetet koblet opp i nettet. Valget falt i 1988 på PC-NFS fra Sun fordi det passet best inn i strategien generelt. PCer ble på den tiden betraktet som et mellomsprang på vei mot UNIX. Selv om Linux langt på vei viderefører de tankene man jobbet med den gangen, så har også Microsoft/Intel teknologi utviklet seg videre. Poenget er at retningen som var staket ut ved UiO på slutten av '80-årene fortsatt holder mål.

For UNINETT jobbet jeg de første årene med informasjon om hva vi jobbet med. Jobben som redaktør for UNINyTT innebar alt fra å skrive det meste til å lage layout og produsere trykkunderlaget for 4-farge trykk. Det å få noen andre til å skrive om Internett før 1992 var temmelig håpløst. Det ble ansett som noe man drev med på universitetene og uten interesse for resten av samfunnet. Jeg reiste en god del rundt både i Norge og de andre nordiske landene og holdt foredrag og deltok på ulike konferanser.

Etter SAMSON prosjektet i 1992 ble det litt for stille. Det var ikke noen tilsvarende oppgaver under opprulling. Etter at vi kjøpte hus ble behovet for bedre lønn enn det statens regulativ legger opp til, ganske stort.

Digital Tegneteknikk

Mens jeg studerte på laveregrad på UiO jobbet jeg som freelance for Digital Tegneteknikk med AutoCAD. Firmaet var ikke større enn at jeg fikk anledning til å delta på det meste. Mitt viktigste bidrag var å lage en arkitektmeny i AutoLisp. Jeg deltok også på en rekke messer og utstillinger for å presentere AutoCAD og løsninger rundt det.

Bergens Mekaniske Verksteder

Min først profesjonelle jobb i EDB-avdelingen i BMV fra 1982 til 85 var en fin læretid. Ikke minst fordi BMV på den tiden hadde det meste av teknikk i bruk. Nord 10, 100 og 500, Prime, KS400 og SM4 fra Konsberg Våpenfabrikk, samt kortlesere og 3270 mot IBM stormaskin hos Fjerndata i Oslo. Etterhvert kom også VAX/VMS og de første PCene inn.

Pre-profesjonelle jobber

Våren 1976 jobbet jeg som jungmann på Flaggruten mellom Stavanger og Bergen. I gymnastiden var det diverse jobber på båt og som terminalarbeider og terminalsjef.

Sommeren 1981 hadde jeg en morsom sommerjobb. Jeg var Stavangerskes representant i Vats ved sammenkoblingen av Statfjord B. Ansvaret mitt var å sørge for at de 5000 som jobbet der hadde mulighet for å komme seg til og fra Vats. Så ved siden av en lang rekke avganger med hurtigbåter til og fra Stavanger, arrangerte vi sjøflyturer langs hele vestlandskysten. Og jeg ordnet billetter til de som skulle videre ut i verden