Fra Bergen til Hong-Kong med tog og videre ...

Asia/Australia 1984

Målet for turen var todelt; først Kina og deretter Australia. Den billigste måten man kunne komme til Kina var med transsibirske gjennom Sovjetunionen. Men det å få visum, bestilt hotellrom og transport var det bare Kinareiser som fikset den gangen. Å reise på egenhånd til Kina var blitt mulig bare tre år tidligere.

Turens første etappe gikk, minus en ferjereise med tog fra Bergen til Hong-Kong. Det å reise inn i Sovjetunionen i 1984 var spennende. Da vi krysset grensen med tog var adrenalin-nivået temmelig høyt, men det viste seg å være ubegrunnet. Til tross for at den kalde krigen fortsatte i ennå 5-6 år etterpå, så hadde vi ingen problemer. Vi ble hente på stasjonen i det som den gang het Leningrad med egen sjåfør og kjørt til hotellet. Og sånn var det også i Moskva. Egen bil til og fra stasjonen som sikret at vi kom oss dit vi skulle. Vi hadde til og med vår egen KGB fyr som fulgte etter oss i Leningrad, hadde nabokupéen på toget til Moskva og fortsatte å fotfølge oss i Moskva. Det ble ganske morsomt da vi snudde leken og forfulgte ham med 4 kameraer. Etter det så vi ikke mer til ham.

Transibirske

Transibirske jernbanen fra Moskva til Beijing tar syv dager når den ikke går gjennom Mongolia. Vi var 21 "vestlige" ombord. fire norsk, to amerikanere, to nederlendere, en japansk jente på vei hjem og et svensk reisefølge. Det er absolutt ingenting å gjøre, så man må bare avfinne seg med det og fylle tiden etter beste evne. Etter noen dager fant vi rytmen og hadde en fin og avslappende tur. Jeg fikk lest den eneste reisehåndboken som var utgitt om det å reise i Kina, samt andre utgaven av "South-East Asia on a shoestring" fra Lonely Planet. Disse to bøkene hadde jeg fått kjøpt i London fordi ingen i Norge hadde den typen reiselitteratur i 1984.

Tilsammen var jeg seks uker i Kina. Vi hadde bare syv dagers transitt-visum, så vi gjorde unna Beijing og toget til Hong-Kong for å få nytt visum der. I Beijing var det kommet noen få luksushotell, men det meste av byen var temmelig gammelmodig. Den forbudte by, sommerpalasset og templene og parkene var like flotte som de har vært i århundre. Herjingene til rødegardistene fra kulturrevolusjonen var for det meste borte. Men folk gikk fortsatt i maodraktene til tross for at det var åtte år siden kulturrevolusjonen var slutt. Moderniseringen var ikke startet og de fleste så på oss utlendinger med skepsis. Ingenting var som hjemme, men det var jo ikke derfor vi hadde reist dit.

Kontrasten til Hong-Kong var enorm. På en måte var det som komme hjem etter å ha reist i Kina. Men forskjellen mellom fattig og rik var også mye større. I Kina var alle fattige, men de var i det minste like fattige.

Vi reiste via Macao inn med elvebåter og buss til Guilin. Fjellformasjonene rundt byen og langs elven gjør området unikt. For å komme til Kunming kjapt kostet vi på oss en flybillett framfor flere dager på tog. Steinskogen ligger ca. tre timer utenfor Kunming og er en utrolig formasjon. På veien tilbake ble jeg sittende ved siden av en høyere offiser i folkearméen. Hvis man skal dømme etter antall lommer på jakken så var han veldig høyt oppe. Han snakket utmerket engelsk og fortalte om mange dagligdagse ting om livet i Kina, men når jeg forsøkte å stille spørsmål om politiske ting ble samtalen vridd over på noe annet.

Fra Kunming tok jeg tog til Chengdu og videre til Chongching. Derfra gikk turen med båt til Wuhan. Jeg har ihvertfall fått sett "the three gorges" langs Yang-tse elva før det hele ble demmet ned. Å reise nedover den frådende elva i en rimelig stor båt med fjell på oppi tusen meter på begge sider var en storslått opplevelse. Fra Wuhan reiste vi på andre klasse (første klasse fantes ikke) til Shanghai. Maten ombord i elvebåtene var ubeskrivelg dårlig. Deretter Sushow og Hangshow før en lang togtur til Hong-Kong igjen. Etter fem uker med kun kinesisk mat og spisepinner ble MacDonalds en avveksling. Problemet er under oppholdet i Hong-Kong ble det så mye MacDonalds at jeg aldri har likt det siden. Kinesisk mat derimot er fortsatt godt.

Thailand

Videre gikk turen til Bangkok, Thailand med fly. Bedre service enn på den turen med Air-Lanka har jeg aldri opplevd. Trafikken i Bangkok skal ha blitt et stort problem, men det var fortsatt framkommelig den gangen. "The temple of the emerald buddha and the royal palaces" var storslått. Restaureringen var akkurat avsluttet og anlegget framsto i all sin prakt. Vi tok toget sydover et stykke og båt via Ko Samui til Ko Pangan. Der var det ikke kaier, så vi ble satt i land med kanoer. På land ble vi overtalt til å bli med en dame som hadde rom til leie. Ikke sa hun at vi måtte kjøre 1/2 time på motorsykkel gjennom jungelen for å komme dit. Men vel framme var alt tilgitt. Noen få stråhytter med en flott strand og en liten resturant var alt som var det. Et herlig sted å slappe av etter alle strabaser i Sovjet og Kina. Vi ble der en uke og bare tok livet med stor ro. Jeg skrev noen postkort og ga til damen som drev stedet. Regnet med at kanskje de kom hjem om noen måneder, men en uke etterpå fikk jeg brev i Singapore med svar på kortene. Så hurtigheten i postvesenet har ingenting med BNP å gjøre.

Malaysia

Oppholdet i Malaysia ble kort. Noen dager på Penang som stort sett gikk med til å hjelpe noen syke svensker, pluss å kjøpe resten av flybillettene til Australia og hjem var det jeg fikk gjort der. Tok buss direkte fra Penang til Singapore hvor vi bodde privat. Det var godt å bo godt noen dager.

Indonesia

Fløy med en tilnærmet tom jumbojet fra Singapore til Jakarta. Alle hadde sagt at var det en by i verden man kunne droppe så var det Jakarta. Og slik ble det. Reiste over Java via diverse steder. Har forresten fortsatt batikk fra Yogjakarta hengende på veggene. På Bali skulle vi slappe av noen dager på nordsiden, men det var så fint at vi brukte nesten all tiden der. Var der i november og vi hadde stedet vi bodde på for oss selv nesten hele tiden. Med supert vær og et flott korallrev 20 meter fra stranden hadde jeg egentlig ikke behov for mer. Masseturismen til Bali den gang var det australierne som sto for, men etter hva jeg hører er det lite igjen av det Bali jeg besøkte. Vi var på en to dagers biltur til vulkanen og fikk med balidans og den noe spesielle musikken. Var en kveld på Kuta beach før avreise til Australia.

Australia

I Australia ble vi møtt på flyplassen av kjenninger og fikk bo privat både i nærheten av Sydney og Brisbane. Dro videre til Rockhampton og inn til Saphire. Dro tilbake nedover kysten og ut til Heron Island. Brukte penger mer på et døgn der enn på en hel måned i Indonesia. Men de dykkene på revet er fortsatt de beste jeg har hatt. Feiret julaften hos kjenninger nær Sydney. Litt underlig å ligger på stranden hele dagen og så dra ut og stå på vannski klokken seks om kvelden. Gavene kom jo først om morgenen førstedag, så vi hadde jo all verdens tid på julaften. Flyet til Singapore gikk første juledag der vi fikk med oss julefesten på sjømannskirken.

og hjem igjen...

Turen hjem gikk fra 25 varmegrader via 20 minusgrader i Moskva hjem til vinter og jobb i Norge.