NEKROLOG OVER OLE REFSNES.

Fædrelandsvennen, Kristiansand.

Skolebestyrer Ole Refsnes avgikk ved døden i går natt, 85 år gammel. De gamle faller fra. En etter en går bort etter gjort gjerning. Enkelte har den lykke å ferdes livlige og rankt blandt oss selv om de etter naturens lov kunne ventet et å være bøyet under årenes vekt. Der blir et tomrom etter dem. Vi har vært vant til å se dem blandt oss. Vi har høstet lærdom av deres lange livs erfaring. De er som bindeledd mellom før og nå. Og det føles som en smerte hver gang en av dem går dit, hvorfra ingen vender tilbake.

Særlig gjelder dette menn som har levet sterkt med. Som har satt sine evner og krefter inn på å leve med i utviklingen. Som har gitt hugg og fått hugg. Som har sett sine ideer bli til virklighet og modnes under deres kyndige hånd. En slik mann var Ole Refsnes.

Refsnes kom fra en gammel god bonde- og lensmannsslekt. Hans far var lensmann i Grindheim, Endre Refsnes. I tidlig alder kom Ole Refsnes inn på Holt seminar, hvor han uteksaminertes i 1858. Samme år ble han lærer i Randesund, hvor han lærte å kjenne sin tilkommende hustru, Caroline Andersen. I 1862 ansettes han som lærer ved Døveskolen her i byen og i 1864 ved Borgerskolen hvor han fungerte til skolen ble nedlagt i midten av 1880 årene.

Han gikk deretter over i folkeskolens tjeneste, først som lærer og siden som bestyrer henholdsvis ved seminarets øvelsesskole og Tordenskjolds gates skole. Fra skolegjerningen tok han avskjed i 1913, ved hvilken leilighet han fikk Kongens fortjenestemedalje.

Refsnes har vært sterkt kommunalt og politisk interessert. Han sluttet seg med liv og sjel til venstres politikk og møtte som partiets valgmann gang etter gang. Han var i flere perioder varamann til Stortinget. I perioden 1885 - 88 var han første mann, men huggedes ned av Oftedølernes seier i 1888. Hans politiske interesse drev han i sin tid til å danne Oddernes venstreforrening som i lang tid var en av amtets største, og hvor han i mange år stod som formann. Han var i en årrekke medlem av Oddernes herredstyre, herav i mange år ordfører.

I 1870 årene reiste Refsnes tanken om opprettelse av Oddernes Sparebank - en tanke som han fikk realisert i 1878. Han satt som administrerende direktør fra bankens start til 1907, da han kastedes ved en manøvre som nærmest hadde karakter av en overrumpling. Året etter valgtes han som varamann for bestyrelsen av Norges Banks avdeling her i byen, og i 1915 valgtes han som bestyrer, hvilken stilling han innehadde til utgangen av 1920, da han på grunn av fremskreden alder frasa seg valg.

Refsnes opplevde forøvrig i fjor den glede at der fra Oddernes Sparebank ble overakt han en smukk gave med takk for hans virksomhet i bankens tjeneste.

Refsnes var blandt dem som ville at Norge skulle vende hjem til seg selv. Det var derfor han med ufortrøden glede var den første mann i Oddernes som heiste det rene flagg. Og det var samme syn som brakte han blandt de fremste, da det gjaldt å stifte Kristiansand mållag hvis æresmedlem han var.

Refsnes og frue feiret i 1920 under stor deltagelse sitt diamantbryllup. Og så man på de to kjekke gamle, kunne man tro at de også ville oppleve jernbrylluppet. Men her kom altså døden og satte sin stopper.

Dyktig og energisk, tro og pålitelig i gjerning, rik på initiativ og i besittelse av en seig vilje, når det gjaldt å føre initiativet gjennom - slik vil Ole Refsnes ettermele forme seg. Han vil bli savnet av mange, den like til de senere uker så ranke og spenstige mann, som bar årene så forbausende lett og like til den seneste tid var oppfylt av glede og takknemlighet over å ha fått leve med og gjøre sin gjerning, mens Norge var i vekst.

Fred over hans minne.